Mer enn bare lek: 5 fordeler med barneyoga

Barneyoga blir stadig mer populært verden over. Det var 400 000 flere barn som gjorde yoga i USA i 2012 enn det var i 2007. I 2016 ble det gjort en undersøkelse på amerikanernes yogavaner, og da ble det kjent at hele 37% hadde barn som gjorde yoga. Flere amerikanske skoler tilbyr også meditasjon i skolen, som en erstatning for gjensitting. I Norge har vi enda ingen statistikk på hvor mange barn som gjør yoga. Ved å jobbe i bransjen ser vi allikevel en økende interesse for barneyoga, både i og utenfor skolen. I Nia Lapansi har vi valgt å dedikere en hel app til akkurat denne grenen av yoga, med et ønske om at enda flere norske barn skal få muligheten til å gjøre yoga. Så hvorfor er interessen for barneyoga stigende, og hvorfor er vi så opptatt av det her i Nia Lapansi?

Lovise og Kamilla gjør posisjonen vuggende baby.
En posisjoner som utfordrer balansen og åpner muskelaturen rundt hoftene, setet og lårene.

Fordeler på flere plan

Fordelene med barneyoga er både fysiske, mentale, emosjonelle, sosiale og kognitive. Barneyoga kan også ha en positiv effekt på barn med ulike diagnoser, viser forskning. Selv har jeg forsket på yoga for barn med traumer (PTSD) og jobbet med barn med autisme, ADHD, ADD, angst og depresjon. Yoga for voksne har det vært forsket på i mange tiår, og det finnes omfattende forskning på dette. Yoga for barn har det vært forsket mindre på, men ettersom interessen for barneyoga øker, ser vi at også interessen for temaet øker blant forskere. Vi vet allikevel en god del om hvilken effekt yoga har på barn, og her skal vi fortelle om 5 av dem.

1. Barneyoga og selv-regulering

Selvregulering er en elementær del av det å være skoleklar, og en grunnleggende del av generell funksjonalitet i både voksne og barn. Selvregulering betyr at en person kan utøve kontroll over handling, tenkning og emosjoner i tråd med langsiktige mål. Det er mer omfattende enn selvkontroll, som omhandler impulser og kortsiktige fristelser. Selvregulering innebærer verdier, ønsker, selvobservasjon og regulering (teknikker for å oppnå målsettingen, og å mestre utfordringer som truer målsettingen).

Det er vist at det å mestre selvregulering i tidlig alder har vesentlig påvirkning for barnets generelle ytelse i senere barndom og ungdomstid. I tillegg mener forskere at dersom et barn mestrer selvregulering godt, har denne mestringen direkte påvirkning på barnets positive utviklingsresultater. Barn med gode reguleringsferdigheter har også mindre sjanse for å utvikle angst og depresjon, og de har større sjanse for å fullføre skolen. I tillegg har de større sjanse for å unngå stoffmisbruk i senere alder.

Barneyoga bidrar til å utvikle selvreguleringsferdigheter hos barn, ifølge forskning. Barn helt ned til barnehagealder har vist seg å dra nytte av yoga, med tanke på selvregulering. Kombinasjonen av pust og bevegelse som er utøvet i yoga, sammen med pusteteknikker og avspenning, påvirker vagusnerven i hjernen. Denne påvirkningen signaliserer at det er greit for kroppen å slappe av. Når kroppen slapper av på denne måten senker hjerterytmen seg og nervesystemet går lettere inn i balanse. Denne tilstanden hjelper barna med å utvikle selvreguleringsferdigheter.

Meditasjon er en god kilde til indre ro. I barneyoga har vi egne teknikker for å hjelpe barna med å mestre dette.

2. Barneyoga reduserer stress

Stress er et konsept vi alle kjenner til. Det er en tilstand de aller fleste av oss kjenner igjen, og dette er ikke ukjent for barna våre. 33% av den amerikanske befolkningen rapporterte i en nasjonal undersøkelse at de opplevde ekstreme nivåer av stress. 77% rapporterte at de opplevde stress som påvirker deres fysiske helse. Og 73% rapporterte at de opplever stress som påvirker deres mentale helse. Tallene over norske barn og ungdom som opplever stress øker, og stadig flere rapporterer om psykiske plager.

Yoga er en kombinasjon av flere ting. Blant annet er det en kombinasjon av pust, meditasjon, posisjoner (asana) og avspenning. Du kan lese en mer detaljert artikkel om hva yoga er her. Kombinasjonen av disse fire elementene påvirker som vi nevnte over vagusnerven i hjernen. I tillegg reduseres hjerterytmen, og nervesystemet kommer lettere inn i balanse.

3 nivåer av stress

Stress er kroppens måte å varsle om farer på. Og det er kroppens måte å overleve på, skulle det være behov for det. Den første stressresponsen er det man omtaler som fight/flight. Kroppen produserer masse adrenalin og kroppen forbereder seg på å beskytte deg mot akutt fare. I dette stadiet får man ofte følelsen at man kan gjøre hva som helst, men dette stadiet kan ikke vare på lang sikt. Dersom kroppen ikke kommer tilstrekkelig inn i rest/repair modus – hvilemodus på godt norsk – vil stresset i kroppen vedvare. Kroppen vil etterhvert bevege seg inn i stressnivå to.

I det andre stadiet av stress har kroppen produsert mye adrenalin i en periode, så kroppen reduserer produksjonen av adrenalin og går over til å produsere kortisol (kroppens langsiktig stresshormon). Kroppen har levd i overlevelsesmodus i en lenger periode og nå begynner den å spare på energi. Man begynner kanskje å føle seg sliten, man legger lettere på seg, og kroppen gjør alt dette for å overleve. Dersom kroppen i dette stadiet heller ikke kommer tilstrekkelig inn i rest/repair, vil kroppen gå inn i et kronisk stress modus. Dette er kroppens tredje nivå av stress.

I det tredje stadiet av stress har kroppen levd så lenge i stress at den ikke lenger kan produsere det samme nivået av hverken adrenalin eller kortisol. Kroppen begynner å brenne ut og man kan kjenne på utmattelse. Et symptom på dette stadiet er depresjon.

En av grunnene til at disse stadiene av stress oppstår – og vedvarer i kroppen – er fordi kroppen ikke klarer å gå inn i «rest & repair» modus. Stress oppstår så regelmessig og så hyppig, at kroppen skjønner ikke når den kan slappe av. Selv når vi sitter i sofaen og ser på TV eller ligger i sengen og sover, skjønner ikke kroppen at den kan gå inn i fullstendig hvilemodus, fordi den tror at det fortsatt er fare på ferde. Symptomer på dette kan blant annet være korte åndedrett, plutselig store åndedrett, raske hjerteslag, panikkanfall og angst eller depresjon.

Dette er ikke ulikt for barn. I et spindelvev av ferdigheter som skal mestres, et konstant jag med tiden, hverdagskabalen som skal gå opp, fag som skal mestres på skolen, sosiale omstendigheter man skal lykkes og trives i, følgere og likes man skal ha på sosiale medier, kroppspress og et press om å ha det rette utstyret og kle seg i riktige klærne… Da er det ikke rart at selv små kropper kjenner på mye stress. I tillegg har barn, særlig små barn under syvårsalderen, evnen til å tilpasse seg foreldres stressnivå, og babyer i mors mage tilpasser seg mors stressnivå. Alt i et håp om å overleve, tror kroppen.

I barneyoga hjelper vi kroppen inn i rest & repair modus, inn i hvilemodus. Barneyoga bidrar med å redusere adrenalin og kortisol produksjonen i kroppen, og hjelper nervesystemet inn i balanse. Ved å aktivt jobbe bevisst med pusten signaliserer vi til hjernen at det er trygt å hvile, og kroppen kan kjenne på flere, lenger øyeblikk av indre ro. På denne måten bidrar barneyoga til å redusere stress, også hos barn og ungdom.

3. Barneyoga er konkurransefritt

Det er flere årsaker til at barn opplever stress i kroppen. En av mange årsaker er et evig jag om prestasjon og mestring, viser forskning. Det er ikke sjeldent forventet at et barn skal mestre alle fag like godt, være god i en sport eller en aktivitet, og ha de rette sosiale elementene på plass – alt på samme tid. I forhold til menneskets natur kan man argumentere for at dette er unaturlig, og vi mener det er særlig unaturlig for alle barn å være like god i alle fag, om vi tenker oss om. For noen barn er skolesystemet i seg selv ikke tilrettelagt godt nok for at de skal lære, slik de lærer best.

Det er sjeldent at prestisje ikke er en del av barnas aktiviteter. Selv om det er konkurranseforbud for barn under 11 år i Norge, er det fortsatt kamper som skal spilles, forestillinger som skal holdes og oppvisninger som skal oppvises. Disse tingene er ikke negative i seg selv, og konkurranse har mange gode fordeler, men ikke om det er konkurranse og prestisje på alt, hele tiden.

Yoga er konkurransefritt, og forskere mener at dette bidrar til å redusere både stress, angst og depresjon hos barn. Forskning viser at når man tar vekk konkurranse og prestisje fra en aktivitet, skaper det er trygt rom for barnet, som igjen påvirker barns evne til å utvikle selvregulering.

4. Bedre fokus og økt konsentrasjon

Når kroppen er i én av de tre fasene av stress, faller kroppens mindre vitale funksjoner vekk. Det betyr at kroppen fokuserer kun på å overleve. Hvis man ser for seg at man står ansikt til ansikt med en løve, vil det være vanskeligere å gange sammen 56 x 89, eller oppgi hvem statsministeren av England var under den kalde krigen. Fordi unge i dag opplever regelmessig og hyppig stress, kan yoga bidra med å forbedre fokuset og øke konsentrasjonen deres. Ved å praktisere yoga regelmessig over tid, viser det seg at hjernen lettere kan konsentrere seg, og fokuset blir bedre. Dette er fordi yoga bidrar til at hjernen og kroppen slapper av og går inn i hvilemodus, og hjernen kan da fokusere på ting utover det å overleve.

Yoga er også utviklet for å hjelpe den som praktiserer med å være i nuet. Posisjonene i yoga er nøye gjennomtenkt og utviklet over tusenvis av år. Posisjonene blir stadig mer utfordrende å gjennomføre etterhvert som man utvikler praksisen sin, og dette er ikke en tilfeldighet. Ved å ta kroppen inn i utfordrende posisjoner er personen nødt for å fokusere på pusten og på øyeblikket for å mestre posisjonen. Dette bidrar også til bedre fokus og økt konsentrasjon. Det skjer et skifte i hjernen når vi jobber på denne måten, og det har påvirkning på hjernens funksjon. Yogaposisjonene handler derfor om mer enn det å balansere på ett ben, eller plassere benet bak hodet. Du kan lese mer om dette her.

Det er ingen tilfeldigheter i yoga, og de mer avanserte posisjonene var ikke utviklet for at det skulle se bra ut på Instagram.

5. Fysisk styrke, bedre mobilitet og stødigere balanse

Da var vi kommet til den fysiske biten av barneyoga. De fysiske fordelene ved en regelmessig praksis er mange. Yoga bruker nærmere alle kroppens muskler og utfordrer dem både i form av styrke og mobilitet. Yoga inkluderer statisk og dynamisk styrke, og statisk og dynamisk mobilitet. Balanse skjer på utallige måter; på bena, på ett ben, på rumpa, på magen, på henda og på hodet for å nevne noen. Som nevnt over er ikke disse mer avanserte posisjonene som hodestående og håndstående en del av yoga fordi det er viktig at barn (eller voksne) mestrer de, men fordi den fysiske praksisen utvikler seg i tråd med mennesket, for å hele tiden tilby muligheten til å fokusere på nuet.

Den vanskeligste posisjonen i yoga sier å være savasana, fordi man ligger i den mest behagelige stillingen kroppen vår kan ligge i. Og når man ligger så behagelig er det lett for tankene å vandre andre steder, og glemme at pust og tilstedeværelse er en elementær del av praksisen.

Et spindelvev

Som vi indirekte har påpekt gjennom denne artikkelen er fordelene med barneyoga som et spindelvev. Den ene fordelen utelukker ikke den andre, og de fleste fordelene bunner ned i det samme: pust, posisjoner og tilstedeværelse. Yoga tilbyr den som praktiserer en sinnstilstand, og ved å jobbe for å være i denne sinnstilstanden vil fordelene renne inn én etter én. Yoga jobber med muskler som andre aktiviteter, ja, men yoga involverer også bindevevet, nervesystemet, hjernen, organene, tankene og følelsene. Alle elementene er vesentlige, og det er kanskje her barneyoga skiller seg ut fra andre aktiviteter. Og det er nok også denne særskiltheten som skaper de mange gode fordelene yoga kan ha på barn.

Du kan lese mer om hva barneyoga er her, og vår barneyoga app finner du informasjon om her. Appen lastes ned der du laster ned appen.

Kilder til denne artikkelen:

Stress i USA.

Yoga i USA 1.
Yoga i USA 2.
Yoga i USA 3.

Interesse for barneyoga 1.
Interesse for barneyoga 2.

Selvregulering 1.
Selvregulering 2.
Selvregulering 3.
Selvregulering 4.
Selvregulering 5.

Stress 1.
Stress, nervesystemet og hjernen (innholdet i denne boken).
Hjernen.
Stress 2.
Stress og angst.

Yoga og psykisk helse.
Psykisk helse 1.
Psykisk helse 2.

Andre kilder 1.
Andre kilder 2.

Andre kilder inkluderer skoler og lærerbøker fra yogautdanning og barneyogautdanning.
Andre kilder inkluderer også kilder brukt under masteroppgave: The Benefits of Yoga for Children with PTSD.

Likte du denne artikkelen?

Del på Facebook
Del på Twitter
Del på Linkdin
Del på Pinterest

Våre produkter

Nia Lapansi betyr vår verden. Vi tror på inkludering, bærekraft og fellesskap. Vi ønsker å bidra til å gjøre yoga tilgjengelig for alle, og lage gode produkter med fokus på kundene våre, jordkloden vår og miljøet rundt oss.

Rull til toppen