8 limbs of yoga

Ordet yoga betyr union, og er ment å beskrive en union mellom et menneske og sitt høyeste selv; det som er i kontakt med universet og den guddommelige energien. I yoga er det beskrevet at denne energien er den delen av oss som ikke dør når kroppen vår dør, og kan betegne det mange kaller sjel. Denne energien kalles atman på Sanskrit. Den unionen ordet yoga representerer er også tolket til å bety en union mellom fleksibilitet og styrke, kropp og sinn, samt det menneskelige og det åndelige/hellige.

Det antas at yoga ble først utviklet for over 5000 år siden, og noen forskere mener at yoga kan dateres nærmere 10 000 år tilbake i tid. De eldste tekstene man kjenner til om yoga finnes i Rig Veda, en hellig samling av tekster som ble brukt av de vediske prestene Brahminene i nord India for over 5000 år siden. Allikevel er sutraene de tekstene som er anerkjent som yogaens mest autoritære og kanskje viktigste tekster. Det antas at de ble skrevet omtrent 500 år før Kristus, omtrent i den perioden da Sokrates, Platon og Aristoteles levde, som også er tiden Buddha (eller prinsen Siddhartha Gautama) levde. Yoga sutraene er skrevet av Patanjali og blir kalt yogaens 8 lemmer (the eight limbs of yoga) eller Ashtanga-metoden. Ashta betyr åtte og anga betyr lemmer på sanskrit. Ashtanga er for mange en type yoga som tilbys på ulike yogastudioer og treningssenter, men i yogafilosofien innebærer det altså mer enn den fysiske praksisen vi mange kjenner til i dag.

Denne åtte-delte veien skal lede en person til frihet fra ego, og anses om en veiledning til hvordan man skal leve både på og utenfor yogamatten. I moderne yoga er disse tekstene modifisert og tilpasset en moderne livsstil. Selvom yoga sutraene består av 195 aforismer (setninger eller utsagn om anerkjente sannheter) er det 31 av disse versene som får mest fokus når vi snakker om yogaens 8 lemmer.

Disse 8 stegene er altså en guide til hvordan en praktiserende yogi bør leve sitt liv. Det er blant annet på denne måten at yoga innebærer mye mer enn en fysisk praksis, men dreier seg om en livsstil. Det forklares at de åtte stegene skal skje samtidig og etter hverandre. Dette høres motstridende ut, men på én måte må man gå steg for steg for å mestre de ulike stegene. Samtidig kan man ikke glemme tidligere steg når man skal mestre de senere stegene. På denne måten må de skje i kronologisk rekkefølge og samtidig på en gang. De kan derfor tolkes som en steg-for-steg guide, men på samme måte som en at en kake trenger alle ingrediensene for å bli en kake, trenger et menneske alle de 8 lemmene for å bli fri fra ego.

La oss ta for oss de 8 lemmene.

1. Yama

Yamaene er en form for etiske retningslinjer. De fungerer som en veiledning til hvordan vi skal omgås omverdenen rundt oss. De er ofte beskrevet som begrensninger, og omfatter i stor grad de tingene, handlingene, tankene og ordene en yogi skal unngå. Her er det fokus på integritet, og en god regel for å huske hva yamaene innebærer er setningen «gjør som andre slik du vil at andre skal gjøre mot deg».

Det er fem yamaer:

I. Ahimsa

Ahimsa er direkte oversatt til ikke-voldelig. Her er man rådet til å ikke skade andre levende vesener som mennesker, dyr, innsekter eller naturen. Dette er basert på at alt er i union med hverandre og at dersom du skader andre skader du også deg selv. Ahimsa betyr at du ikke skal være grusom eller urettferdig mot hverken andre eller deg selv i handling, tanker eller ord. Her er du også rådet til å ikke skade deg selv.

II. Satya

Satya betyr å ikke tale, tenke eller handle usant. Ordet er ofte oversatt til ærlighet. Her er man rådet til å ikke lyve, hverken for seg selv eller andre. Satya betyr også at du ikke skal tale eller handle usant, ikke overdrive eller late som. Man er også rådet til å ikke gi råd man ikke selv følger. Satya dekker alle nivåer av usannheter fra åpenbare løgner til de mer milde, hvite løgnene de fleste av oss er kjent med.

III. Asteya

Asteya betyr å ikke stjele. Man skal ikke ta noe som tilhører en annen eller ta ros eller ære for noe du ikke har gjort eller sagt. Med asteya er man også rådet til å ikke nyte av spesielle privilegier. Man ønsker at det skal være en balanse i godene og overfloden som finnes på jorden. Her er man rådet til å dele resursene som finnes likt mellom mennesker, dyr og planter. Man skal heller ikke ta mer enn man trenger, fordi det kan innebære at andre ikke får. Asteya innebærer med andre ord å skape balanse og harmoni i alt av resurser. Dersom noe skaper skyld eller skyldfølelse er det i yoga filosofien sagt at man skal unngå det.

IV. Bramacharya

Bramacharya betyr seksuell tilbakeholdenhet. Det betyr ikke at man nødvendigvis er rådet til sølibati, men at man respekterer kraften den seksuelle energien har. Det er en hel gren innen yoga dedikert til dette: tantra. Dette handler om å eie sin egen seksualitet og sin seksuelle energi, og respekterer kraften den har. Bramacharya er egentlig et konsept vi kan dedikere en hel egen artikkel til, fordi filosofien bak er mer omfattende enn man ved første øyekast tror. I bramacharya er man også rådet til å skape frihet fra all sanselig nytelse.

V. Aparigraha

Aparigraha handler om å ikke hengi seg til grådighet eller begjær. Denne yamaen råder oss til å ta kun det vi trenger og å holde ved det som gir oss noe i øyeblikket, for så å gi slipp når tiden er inne. I den moderne livsstilen kan over-shopping, kaste spiselige matrester og matvarer, og kjøpe nytt i stedet for å reparere være eksempler på hva det tales til her. Dette er også i samsvar med asteya, der man ønsker en harmoni i den overflod av resurser som finnes. Når noen hengir seg til grådighet eller begjær går det negativt utover andre (og en selv), og denne skaden er uønsket i yoga.

doubt, human resources, fruits and vegetables
Å følge yamaene sies å skape en balanse mellom mennesker, dyr og planeten.
Dette resulterer i harmoni, i følge yogaens filosofi.

2. Niyama

Niyama handler om positive handlinger rettet mot en selv. Denne krever selvdisiplin og viljestyrke, og vil på sikt skape en balanse i det indre. Der yamaene er rettet mer mot den ytre verden, er niyamaene rettet mot den indre verden.

Det er fem niyamaer:

I. Saucha

Saucha betyr renslighet på Sanskrit, men er ikke kun rettet til fysisk renslighet av kroppen. Filosofien her handler om at man skal være ren i tanker, sinn, følelser og handling. Saucha dreier seg om å rydde og sortere i de mønstrene vi plukker opp gjennom livet og fjerne de som ikke lenger tjener oss. Det handler om å bearbeide følelser og hendelser som skjer, slik at man er ren på innsiden og klar for å komme i kontakt med sitt høyere selv. Det innebærer også at man skal holde hjemmet og yogamatten ren for å respektere rommet man ferdes i. I tillegg innebærer det å holde maten ren slik at maten vi nærer kroppen med tjener kroppen vår, i stedet for at kroppen må fordøye giftstoffer og annen kost som ikke tjener den fysiske kroppen.

II. Santosha

Santosha handler om tilfredshet (contentment på engelsk). Det betyr ikke at vi skal lene oss tilbake og møte livet med en konstant passiv holdning. Santosha handler om å være tilfreds og takknemlig for det man har, og handle derfra. Dette dreier seg om balansegangen mellom å ønske en utvikling i seg selv, og være tilfreds med der man er og dit man har kommet. Som i all ubalanse kan for lite tilfredshet skape en følelse av å aldri verre i mål, aldri ha nok, aldri være nok eller aldri kunne nok. Samtidig kan for mye tilfredshet gjøre at vi ikke fortsetter å utvikle oss selv, men at vi ender på stedet hvil og blir sittende fast.

III. Tapas

Tapas handler om disiplin. Tapas inkluderer selv-disiplin, lidenskap og mot til å brenne vekk urenhetene i oss nevnt over. Det handler også om en disiplin til å praktisere (i dette tilfellet yoga). Dette betyr ikke at vi alltid skal pushe oss selv til vårt maks, tvinge oss selv inn i de vanskeligste posisjoner osv. Noen ganger handler det om å dukke opp for seg selv, rulle ut matten og meditere i ti minutter eller gjøre lette øvelser som passer kroppen den dagen. Her er det viktig å balansere mentalplanet og følelsesplanet og føre dette inn i handling. Tapas handler også om å finne disiplin til å sortere og rydde i tankeprosessene våre. Dersom vi for eksempel har en tendens til å snakke negativt til oss selv, handler tapas om å finne lidenskapen og disiplinen til å endre denne vanen.

IV. Svadhyaya

Svadhyaya betyr selv studie eller selv refleksjon. Dette handler om å se sine egne vaner, tankeprosesser, valg og handlingsmønstre. Det handler rett og slett om å gå innover i seg selv. Det man gjør på yogamatten er sett på som en refleksjon av det man gjør utenfor yogamatten sies det i yoga, og vi lærer mye om oss selv på matta. I tillegg er pusten et viktig verktøy til å oppdage hvordan vi har det. Pusten vår er et speilbilde på nervesystemet vårt som styrer stressnivået vårt, og pusten kan fortelle oss mye om hvordan vi har det. Ved å legge merke til den fysiske kroppen kan vi også oppdage hvor vi holder spenninger, og yoga lærer oss hva de ulike delene av kroppen kan bety. Svadhyaya innebærer også at vi legger merke til mønstrene i oss selv, slik at vi kan implementere de tre ovennevnte elementene av Niyama. For at vi skal kunne ha disiplin og lidenskap (tapas) til å skape en endring i vaner vi gjør som ikke lenger er hensiktsmessige for oss, må vi identifisere disse vanene. Dette er Svadhyaya.

V. Isvara Pranidhana

Dette er en vanskelig niyama og sette ord på, fordi vi begynner å bevege oss inn på noe som må oppleves og som kan være utfordrende å forstå i tankene. Vi, som mange andre lærere før oss, begir oss ut på et forsøk om å sette ord på den femte niyamaen i yogaens filosofi.

Isvara betyr øverste eller høyeste vesen og prandihana er oversatt til overgivelse på norsk. I de fleste oversettelser av denne niyamaen, er vi rådet til å gi oss hen til noe større enn oss selv. I yoga kalles dette den universelle energi eller det guddommelige, men i motsetning til en religion har ikke yoga en spesifikk konstruksjon om hva eller hvem Gud eller det guddommelige er. Allikevel er det anerkjent at dette finnes, at denne energien bor i alt som lever og eksisterer, og at dersom vi får kontakt med den og lever med dem vil vi oppleve en sinnstilstand av indre ro og lykke, enkelt forklart. I denne niyamaen har man ikke oppnådd denne sinnstilstanden, men man gir seg hen til energien og har en betingelsesløs tillit til universet. Man er også rådet til å vie sine handlinger til denne energien. I yoga er det som sagt ikke en konkret Gud det er snakk om, den sinnstilstanden man ønsker å oppnå i yoga er også kaldt en felles, høynet bevissthet. Dette viser til unionen vi alle er en del av. På denne måten er det snakk om å vie sine handlinger til menneskeheten og planeten, og man er derfor rådet til å ta vare på hverandre og jorda vi lever på.

flat lay, food, salad
Det er blant annet på grunn av tekstene om Niyama at mange som anser yoga som en livsstil velger å implementere mer frukt og grønt i maten sin, og redusere eller fjerne dyr og dyreprodukter fra kosten.

3. Asana

Nå har vi kommet til det tredje steget og den lemmen de fleste tenker på når de hører ordet yoga. Asana omhandler den fysiske praksisen, de bevegelsene vi gjør på matta vår. Men, det er ofte misforstått eller glemt hva denne delen av praksisen virkelig handler om utover at det er den fysiske praksisen det er snakk om.

Asana betyr sete eller forbindelse. I yoga sutraene, som jo er teksten som omtaler de 8 lemmene, er asana beskrevet som det sete man ville satt seg i for meditasjon. I respekterte tekster innen Hatha Yoga er asana oversatt til en posisjonen den som praktiserer kan holde komfortabelt og uten bevegelse. Det inkluderer visse posisjoner som hjelper den som praktiserer å sitte i en meditasjons-stilling over lenger tid. Med andre ord skal asana – den fysiske praksisen – hjelpe en person å meditere over lenger tid, uten å få vondt eller ubehag i kroppen. Dette handler derfor om å skape fleksibilitet og styrken til å sitte å meditere. Lotusposisjonen er den posisjonen de fleste bruker til å meditere i. På tiden da sutraene ble skrevet inkluderte ikke asana alle de posisjonene vi kjenner til i dag. Disse posisjonene slik vi kjenner yoga i dag kom senere og ble utviklet for å skape harmoni i kroppen og redusere eller fjerne smerte. Det er også forklart at i yoga anser man kroppen som et tempel. At kroppen er som et hus sjelen bor i. Asana slik vi kjenner det i dag ble utviklet for å ta vare på denne kroppen og skape balanse mellom det aktive og det passive, mellom fleksibilitet og styrke, og mellom aktivitet og hvile. Den fysiske yogapraksisen vi anser som asana i dag er datert til omtrent 200 år før Kristus.

4. Pranayama

Pranayama handler om pust og pusteteknikker. Prana er direkte oversatt til energi eller livskilden. Pranayama kan bli sett på som ‘prana-yama‘ som betyr puste-kontroll, eller ‘prana-ayama‘ som betyr puste-frihet. Prana er ofte omtalt som pust, men kan også bety den vitale energien som lever rundt oss.

Å jobbe med pust er en essensiell del av yoga. Det finnes mange ulike pusteteknikker i yoga som alle har hver sin unike fordel for kroppen. I yoga blir pusten sett på som et verktøy. Å jobbe med pusten påvirker hjernen, kroppen, tankene, følelsene og sinnet vårt på utallige måter, og er en viktig del av yogapraksisen. Ved å jobbe med pusten som et verktøy kan vi befri oss selv fra stress fordi pusten er vår eneste direkte påvirkning på nervesystemet som bestemmer stressnivået vårt. I meditasjon og asana praksis bruker vi også pusten som et verktøy for å unngå å tenke og rette fokuset mot kroppen og nuet. I tillegg kan ulike pusteteknikker roe ned kroppen, gi kroppen mer energi og forbedre helsen vår. I yoga sies det også at pusten kan forlenge livet vårt.

Nadi Shodhana eller vekslende pusting med nesen, er en beroligende pusteøvelse som roer ned nervesystemet.

5. Pratyahara

Pratya betyr tilbaketrekning og ahara betyr det vi tar inn. Pratyahara er ofte oversatt til sans eller sanser. Dette handler om å rette bevisstheten fra det ytre til det indre. Hver dag tar vi inn inntrykk fra verden rundt oss. Alt fra det vi ser, lukter, føler og hører. Vi tar inn informasjon og følelser fra andre gjennom møter, samtaler og nærvær. I dette stadiet retter vi oppmerksomheten fra alt det og vender fokuset innover i oss selv. Det handler ikke om å slutte å høre, se eller lukte, men det handler om å være bevisst disse inntrykkene og ikke bli påvirket eller distrahert av dem. Det er særlig i meditasjon at dette er viktig ifølge sutraene, og på sikt vil denne bevisstheten bli overført til livet utenfor matten.

6. Dharana

Dharana blir ofte oversatt til konsentrasjon eller fokusert konsentrasjon. Den er sterkt tilknyttet de to forrige lemmene, for når vi skal trekke fokuset innover og unngå å la oss påvirke av det ytre trenger vi konsentrasjon. Hvert steg forbereder oss på det neste, og her har pratyahara forberedt oss på dharana. Uten den ovennevnte tilbaketrekningen vil vi ikke kunne mestre konsentrasjonen som beskrives her, fordi for å kunne konsentrere oss om øyeblikket fri for tanker og ytre påvirkninger trenger vi en fokusert konsentrasjon. Særlig de fire sistnevnte stegene er viktig for det neste steget.

7. Dhyana

Dhyana er oversatt til meditasjon, meditativ absorpsjon eller kontemplasjon og er en essensiell del av yoga. Meditasjon er det yoga var ved sin opprinnelse og et element av yogapraksisen som aldri har blitt unnveket. I dette stadet har tankene blitt stilnet og denne stillheten produserer ingen tanker. I stedet for å se på dette som en aktivitet kan man se på det som et resultat av de forrige stegene. Det er en avansert praksis som krever at mennesket har kultivert de tidligere stegene. Samtidig vil man ikke mestre dette steget uten tilstedeværelsen av de forrige stegene.

8. Samadhi

Samadhi er det siste stadiet av Patanjali sine 8 steg og blir oversatt til lykksalighet eller opplysning. Men dette stadiet handler ikke om å sveve på en sky og unngå virkeligheten. Snarere tvert i mot handler dette stadiet om å innse virkeligheten som er foran oss. Deler vi opp ordet ser vi at ‘sama‘ betyr samme eller lik (‘same‘ og ‘equal‘ på engelsk), og at ‘dhi’ betyr å se. Det handler altså om å se en underliggende sannhet eller en underliggende likhet. Her opplever man en frigjort sinnstilstand der man ser tilknytningen til den guddommelige og universelle energien, samt en underliggende tilknytning mellom alle levende vesner. Av de som har opplevd dette beskrives det som å se et større bilder uten forstyrrelse eller påvirkning av de ytre. Man er altså ikke lenger påvirket av verden rundt seg når man ser den, som om man oppnår en slags objektiv synsvinkel. Det må understrekes at det er utfordrende å beskrive eller sette ord på dette stadiet, og for de som har opplevd det er det vanskelig å uttrykke hva det innebærer ovenfor andre. Det er altså noe som ikke kan eies, det må oppleves.

Det understrekes tydelig i sutraene at Samadhi ikke er en permanent sinnstilstand. Med mindre vi er virkelig klare vil vi ikke oppleve denne sinnstilstanden over en lengre periode. Er allikevel sinnet vårt fri fra påvirkninger, aversjoner, behov, ønsker, drømmer, tanker og vaner og vi kan forbli i samadhi, når vi det som i yoga kalles for moksha eller mukti.

En munk i dyp konsentrasjon. Sannsynligvis praktiserer denne mannen flere steg av Patanjalis åtte delte vei.

Som denne teksten tilsier handler yoga om mer enn en fysisk praksis. Det er naturligvis opp til hver enkelt hva man ønsker å ta med seg fra praksisen, men vi mener det er viktig å forstå hvor innsiktsfull, omfattende og gammel yoga faktisk er. Yoga er en tradisjon og filosofi vi mener bør respekteres, ikke minst fordi den har en stor kulturell betydning i store deler av særlig India, men også flere deler av Asia.

Innholdet i denne teksten er skrevet av Kamilla Seljelid og her hentet fra ulike tekster og bøker Kamilla har lest og samtaler Kamilla har hatt med ulike lærere i løpet av sine ti år som elev av yoga. Dersom du ønsker en detaljert liste av referansene til denne teksten, vennligst kontakt oss ved å sende oss en e-post. Bildene er hentet fra Shutterstock og Canva der vi har betalt for tillatelsen om å bruke bildene.

Likte du denne artikkelen?

Del på Facebook
Del på Twitter
Del på Linkdin
Del på Pinterest

Våre produkter

Nia Lapansi betyr vår verden. Vi tror på inkludering, bærekraft og fellesskap. Vi ønsker å bidra til å gjøre yoga tilgjengelig for alle, og lage gode produkter med fokus på kundene våre, jordkloden vår og miljøet rundt oss.

Rull til toppen