Hvorfor finnes det avanserte yoga posisjoner?

I yoga får man som elev ofte høre at man ikke skal fokusere på det ytre, men at man skal jobbe innover. Allikevel er sosiale medier fylt av menn og kvinner i fancy antrekk tilsynelatende vrengt inn i alle mulige ikke-så-enkle posisjoner. Likes og kommentarer strømmer inn – eller strømmer ikke inn – og for mange er det her fokuset ligger. Vi kan vel med trygghet påstå at det på appen som Instagram, Pinterest og TikTok er flere bilder og videoer av mennesker som balanserer opp ned, enn det er mennesker som gjør katt-ku bevegelser. Så hvorfor finnes det så mange avanserte posisjoner i yoga, når yoga ikke handler om det ytre? Hvis disse posisjonene ikke er for å vise seg fram, hva er de da godt for? For å forklare dette må vi gå litt inn på yogaens historie og hvorfor yoga ble utviklet i utgangspunktet.

Et lynkurs i yogaen historie; yoga og ego

De tidligste tekstene man har som beskriver yoga er omtrent 5000 år gamle og beskriver menn som mediterer. Yoga er en indre reise, og innebærer mye mer en den fysiske praksisen mange forbinder med yoga i dag. Yoga er tradisjonelt en livsstil og en hel filosofi som er ment å veilede en person gjennom livet. Fra gammelt av er yoga en spirituell reise som kan lede en person til en opplyst tilstand, fri for det vi i yoga kaller ego. I dag er det mange som praktiserer yoga uten en spirituell tilknytning. Det er også mange som ikke inkluderer yogaens filosofi inn i hverdagen, men kun gjør det som heter asana – den fysiske biten av yoga. Dersom sistnevnte er tilfellet, vil nok flere yogalærere si at man i så tilfelle egentlig ikke praktiserer yoga, men gjør asana. Hvorfor det er slik skal vi forklare litt senere.

Dersom sistnevnte er tilfellet, vil nok flere yogalærere si at man i så tilfelle egentlig ikke praktiserer yoga, men gjør asana.

Fordi yoga handler om å reise innover, gi slipp på ego og oppnå en opplyst tilstand (enlightenment på engelsk) er alle elementer av yoga utviklet for å bidra til dette. Ordet ego kommer fra gresk og betyr jeg. Fra barndommen lærer vi raskt å identifisere oss med ego (jeg’et), og denne tilknytningen til jeg’et fortsetter å vokse inn i voksen alder. Med mindre vi lærer oss å adskille oss selv fra dette vil vi forbli i denne tilstanden livet ut. Så hvorfor er det så viktig i yoga-filosofien å gå til avskaffelse av denne tilknytningen?

Jeg’et – eller egoet – har det fint når det opplever glede, lykke eller kjærlighet. Men når det opplever negative følelser som sinne, tristhet eller smerte er det motsatte tilfellet. I en opplyst tilstand der ego ikke lenger er tilstedet vil mennesket gå rundt i en evig sinnstilstand av lykke. I yoga sies det at egoet er for opptatt av seg selv, sin egen historie og sine egne ferdigheter eller talenter. Der vi i det moderne samfunn ofte beskriver «et stort ego» som en person med en overdreven høy selvfølelse og selvtillit, innebærer ego i yoga mye mer enn som så. Det er rett og slett alt et menneske identifiserer seg selv med. Fra større konsepter som status, penger, ferdigheter, utseendet, og karriere, til mindre ting som navn, alder, nasjonalitet, etnisitet, familie, minner og erfaringer. På den måten kan man si at alt et menneske forteller om seg selv i et jobbintervju eller på en første date er ego. Faren med ego som beskrevet i yoga er skaden det medfører. Både på enkeltindividet og samfunnet som helhet. Handlinger mennesker gjør i sinne og smerte danner ofte en ond sirkel av mer sinne og smerte. Når en person er altfor opptatt av seg selv og sitt eget vil det også mangle evnen til å dele, vise kjærlighet og medfølelse. Egoet evner heller ikke å se at mye ikke trenger mer, og det er egoet som hele tiden lengter etter det man ikke har. I noen mennesker er dette mer åpenbart enn hos andre, men så lenge ego er tilstede vil dette være tilfelle i større eller mindre grad hele tiden. En elev spurte en gang sin mester hvorfor han selvvar så ulykkelig, når han tilsynelatende gjorde alt riktig. Mesteren fortalte at: «når jeg spiser, spiser jeg. Når jeg bader, bader jeg. Når jeg går, går jeg. Du, kjære elev, når du spiser tenker du på å bade. Når du bader, tenker du på å gå. Og når du går, tenker du på å spise. Du kan aldri bli lykkelig når du lever i fremtiden eller fortiden. Lykken finnes i nuet, og der lykken lever finnes ikke ego».

Å tenke på noe annet enn det som skjer akkurat her og nå er enkelt fortalt beskrevet som å reise til fortiden eller fremtiden, i følge yogaens tradisjon. Det er derfor et fokusområdet i yoga å holde konsentrasjonen rettet mot øyeblikket og slippe tanker om det som har skjedd, det som kan skje, det som kunne skjedd eller det som kommer til å skje.

På den måten kan man si at alt et menneske forteller om seg selv i et jobbintervju eller på en første date er ego.

Så hvordan avskaffer vi ego?

Avskaffelsen av ego er for de fleste en lang reise. På sanskrit heter det Samadhi når et menneske er opplyst. For de fleste innebærer reisen dit dedikasjon og tålmodighet. En av metodene for å oppnå dette er asana praksisen, den fysiske praksisen, og den delen av yoga de fleste assosierer med yoga i vesten i dag. En annen er meditasjon. For mange er det begge, og for de fleste innebærer det enda litt mer. En av yogaenes mestere og læreren som klassifiserte ashtanga yoga definerte yoga som åtte lemmer (eight limbs of yoga på engelsk). Hver av disse lemmene er et steg og en metode for å avskaffe ego og til sist oppnå samadhi som er den siste lemmen. I denne forklaringer er asana, den fysiske praksisen, lem nummer tre. For å lese mer om yogaens åtte lemmer, klikk her.

Mange ser for seg å flyte på en sky når de tenker på denne opplyste tilstanden, men Samadhi handler ikke om å flykte fra livet. Samadhi handler om å se livet uten forstyrrelse fra tankene og det som omfatter ego. Samadhi er ikke nødvendigvis en permanent tilstand. Dersom et menneske har opplevd Samadhi kan vedkommende bevege seg inn og ut av tilstanden. Den kan bli permanent, men det er ikke gitt at dersom et menneske har opplevd Samadhi vil man forbli her livet ut. Tilstanden krever en konstant bevissthet og dedikasjon.

Fordi denne tilstanden ikke er en intellektuell tilstanden har de som har opplevd den fortalt at det er en vanskelig tilstand å beskrive. Dette er fordi mennesker som ønsker å få den beskrevet handler fra ego, men ego evner ikke å forstå den. Allikevel er det fortalt at Samadhi er en tilstand der man ser sannheten om verden, man ser en fullstendig likestilling mellom alle vesner og kjenner en sterk følelse av lykke og indre ro i kroppen. Den er også beskrevet som en fullkommen følelse av lykke og helhet.

Asana som en metode for å avskaffe ego

Når vi først begynner med yoga er synkroniseringen av pust og bevegelse vanskelig. Det føles rett og slett håpløst og tidvis umulig. For å lære denne synkronisering bør den fysiske praksisen (asana) være enkel, slik at hjernen ikke trenger å fokusere på vanskelige posisjoner, men kan konsentrere seg om å finne en harmoni mellom pust og bevegelse. Dette er fordi denne harmonien er en av veiene til den ovennevnte opplyste tilstanden. Når vi lærer oss denne synkroniseringen er hjernen okkupert med å kun konsentrere seg om øyeblikket, fordi med en gang vi tenker på noe annet faller vi fellen om å tenke på fortiden eller fremtiden, og da detter vi ut av konsentrasjonen om det vi holder på med. Med andre ord krever denne synkroniseringen at vi lever i nuet, og da er vi et steg nærmere Samadhi.

Dette er derfor et annet element av veien til den opplyste tilstanden, og en viktig del av den fysiske praksisen. Men hva skjer når synkroniseringen av pust og bevegelse blir enkel i de lettere posisjonene? Hjernen begynner å tenke på noe annet. Ergo reiser tankene våre til fortiden, fremtiden eller en verden av fantasi og drømmer. På grunn av dette avanseres de fysiske posisjonene, slik at den som praktiserer er tvunget til å fokusere på pusten og derfor tvunget til å forbli i nuet. Ettersom posisjonene avanseres vil ikke kroppen mestre de med mindre konsentrasjonen er på plass. Mange posisjoner vil heller ikke være tilgjengelig for en person uten å bruke pusten. Dette er tilfellet helt til posisjonen er så innøvd at vedkommende kan tenke på noe annet mens hen utøver posisjonen. På sikt innebærer praksisen at konsentrasjonen er på plass gjennom alle øvelsene – både de fysisk krevende og de mindre krevende posisjonen – og enkelt sagt kan man si at når en person mestrer de mest fysisk krevende øvelsene vil vedkommende være nærmere en tilstand av Samadhi.

Mestring av avanserte øvelser ≠ en garantert tilstand av samadhi

Dessverre – eller heldigvis – er det ikke sagt at dersom en person mestrer en fysisk krevende øvelse er personen opplyst. Og det er ikke sagt at en person som aldri lærer seg avanserte yoga posisjoner ikke kan oppnå samadhi. Det er derfor flere lærere vil si at mange elever ikke praktiserer yoga, men praktiserer asana. Det betyr at personen har et utelukkende fokus på sine fysiske evner, men ikke konsentrerer seg om den indre reisen yoga i bunn og grunn dreier seg om. En person kan stå på henda eller balansere i treets posisjon uten å praktisere yoga. Vedkommende kan simpelthen øve seg på å balansere. Poenget er at asana er én av flere steg på veien til en tilstand fri fra egoets begrensninger, og at denne tilstanden krever mer enn å kunne balansere opp-ned. Allikevel må ikke en person jobbe mot samadhi for å praktisere yoga, eller praktisere asana.

En person kan stå på henda eller balansere i treets posisjon uten å praktisere yoga. Vedkommende kan simpelthen øve seg på å balansere.

Konklusjon

Kort oppsummert finnes det avanserte yoga posisjoner for at mennesket som praktiserer dem skal lære seg å gi slipp på ego. Dette er kun en av mange elementer til å oppnå en opplyst tilstand, men det forklarer hvorfor det finnes fysisk krevende posisjoner, på tross av at yoga ikke handler om det ytre. Det er også viktig å understreke at alle som mestrer avanserte posisjoner ikke nødvendigvis er opplyste, men kun praktiserer asana, ikke yoga som helhet. Det finnes ingen regler om hvor mye av yogaens filosofi en person må praktisere for å gjøre yoga. Det er mange som gjør yoga for å forhindre og forebygge skader, bli sterke, bli smidigere, øke kroppens fleksibilitet, roe ned nervesystemet, redusere stress eller rett og slett fordi det kjennes godt for kroppen. Og det er helt i orden. Samtidig er det viktig at vi som praktiserer yoga – og spesielt vi som underviser yoga – har en grunnleggende forståelse og respekt for bakgrunnen til hvorfor yoga ble utviklet, filosofien bak yoga og kulturen som tilhører yoga og områdene der yoga kommer fra. Det er opp til hver enkelt person å velge hvilke deler av yoga de ønsker å praktisere, samtidig som det er viktig at vi forstår at yoga har en dybde langt dypere enn å mestre fysiske posisjoner. Det er også fint å vite at det ikke finnes tilfeldigheter i yoga, men at alle posisjoner og overganger er utviklet med tålmodighet, en anatomisk forståelse og en østlig forskning som er over fem tusen år gammel.