8 tips for å begynne med yoga

Yoga har vært i vinden de siste ti årene, og det ser ikke ut til at denne vinden flyr av sted i nærmeste fremtid. Det er allikevel mange som ikke har kastet seg på trenden. Interessen for yoga fortsetter å vokse og det er stadig flere mennesker som ønsker å prøve yoga for første gang. Men hvordan går man frem? Det finnes utallige lærer, studioer og klasser som tilsynelatende tilbyr ulike (eller like) former for yoga. Navnene er mange, ordene er ukjent og utstyr selges overalt. Så hvordan skal man gå frem om man ønsker å prøve yoga for første gang for å finne ut om dette er noe for en selv?

Vi har samlet våre ti beste tips til den ultimate nybegynneren. Til den som aldri har satt sin fot på en yogamatte, som aldri har gjort en downward facing dog (og kanskje ikke vet hva det er) og som er litt redd for å ikke få det til eller ikke passe inn.

Tips 1: Den perfekte yogamatten

Det virker kanskje som et salgstriks å skrive dette som mitt første tips, når en av våre hovedprodukter er yogamatter. Men som research for denne artikkelen kontaktet jeg utallige kollegaer om deres top tre tips for helt nybegynnere. Det tipset ingen utelot var den perfekte yogamatte. Hva det betyr for den enkelte kan variere, og jeg skal forklare hvorfor dette er viktig og hvordan du vet om du har en god eller en dårlig matte.

I yoga kan du se på yogamatten som et verktøy. Den skal bidra til at jobben du skal gjøre blir litt lettere, men den kan ikke gjøre jobben for deg. På kjøkkenet, i garasjen eller i hagen når man kokkelerer, reparerer eller luker bruker man verktøy for å få jobben gjort. Men om drillen du bruker jobber imot deg når du skal sette opp hyllen fra IKEA fortsetter du ikke bestemt å bruke den ikke-fungerende drillen. Det er åpenbart når en drill ikke fungerer. Så hvordan vet vi når en yogamatte ikke fungerer? Det er to hovedårsaker jeg ønsker å belyse for å forklare dette:

I . Vi vrir og vender mye på oss i løpet av en yoga time. Bevegelsene er mange, posisjonene er nye og et av de viktigste og mest åpenbare faresignalene til at yogamatten jobber imot deg er om du sklir rundt. Står du i hunden som ser ned (bilde tre i kollasjen på tre bilder over) og armene dine sklir fremover eller bena bakover har dette ingenting med din kapasitet til å stå i posisjonen i gjøre. Da er den matten rett og slett ikke perfekt for deg. Dette er uavhengig av hvor mye eller lite du svetter. En god yogamatte vil støtte deg uansett hvor sliten og svett du blir.

II . En annen måte å vite om yogamatten jobber imot deg på er tykkelsen på matten. Er matten for tynn for deg vil du få vondt i knærne i posisjoner som barnet (bilde to i kollasjen på tre bilder over) eller andre posisjoner der du hviler kroppsvekt ned på kneet ditt. Nå skal det allikevel påpekes at mennesker som allerede har vondt, har tidligere skader eller opplever smerter i knær før de gjør yoga kan oppleve dette nærmest uavhengig av tykkelsen på matten. Dette er fordi ubehaget de kjenner ikke er grunnet tykkelsen på matten, men vinkelen på kneet eller hvor på kneet vekten faller. Noen vil nå stille spørsmålet: hvorfor er ikke mattene bare veldig tykke, så får ingen vondt i knærne? Dette er fordi at en matte som er for myk og tykk kan påføre skader og vondter i for eksempel håndledd og ankler over tid, fordi hendene og føttene synker ned i matten og vinkelen på leddene blir feil i forhold til presset som blir lagt på de. Dette er allikevel et mye mindre utpreget problem, fordi mattene (veldig!) sjeldent er så tykke, men det er derfor det ikke ligger tykke turnmatter i et yogastudio.

Nå skulle det være lett å tenke at det er én matte som er perfekt for alle, men så enkelt er det dessverre ikke. Faktorer som påvirker dette er blant annet fukt i håndflatene, mengde svette kroppen som slippes ut, og materialene yogamatten er laget av. Det betyr allikevel ikke at en som ønsker å prøve yoga for første gang skal ut å kjøpe flere titalls yogamatter for å finne en som passer seg selv. Mitt tips er å låne en matte på et studio og identifisere om noen av de ovennevnte problemene oppstår. Er det tilfellet kan du forsikre deg om at matten ikke er for deg, og er det ikke tilfellet er du på god vei til å finne en matte som passer deg. I begge tilfeller gjelder det å høre med læreren hvilket merke og hvilken type yogamatte de har, og gjerne hvilke materialer matten er laget av. Etter kun din første time er du på god vei til å finne en matte som passer deg, som samarbeider med deg og som ikke jobber imot deg!

Dette er også viktig informasjon og ta meg seg inn i sin første yogatime, fordi de fleste av oss liker ikke å gjøre ting vi ikke er gode på. Og selv om man kanskje ikke er en mester i yoga etter bare én time, skal man i hvert fall ikke gå ut av en yogatime å føle at man er helt håpløs når det var yogamatten som var problemet. Den uperfekte yogamatten er dessverre et utpreget problem hos nybegynnere fordi de billigste treningsmattene mange investerer i når de begynner på yoga ikke er de beste mattene for en yogapraksis. Når man da ikke vet at det kan være matten som er problemet (og ikke sine egne evner til å gjøre posisjoner) ser jeg mange nybegynnere boble over av håpløshet og manglende mestringsfølelse og plassere yoga i boksen «ikke for meg».

Tips 2: Unngå å holde pusten

Man har sjeldent hørt så mye «pust inn, pust ut» som i en yogatime. Etterhvert som du får mer erfaring og praksisen din utvikler seg, vil pust og bevegelse synkroniseres. På sikt vil det kjennes veldig åpenbart når du bør puste inn og når du skal puste ut. Dette er fordi kroppen din allerede vet svaret, og når man lærer seg å kjenne etter vil dette blir tydelig.

Men det skjer ikke i din første klasse. Når man er ny til yoga er det så mye «pust inn» og «pust ut» at man kan bli ør i hodet. Man kan få en følelse av at dette aldri vil bli annet enn slit og stress, og man kan til og med bli svimmel. Det er også lett å tro at læreren alltid har kunnet dette og at de andre i rommet aldri har vært like forvirret som deg. Jeg kan forsikre deg om at det ikke stemmer! Vi var alle på det stedet der man pustet ut når læreren ba oss puste inn, og stort sett hadde vi nok med å følge bevegelsene for ikke å snakke om å huske på pusten oppi det hele.

Vårt tips til nybegynnere er å unngå å holde puste. I en nybegynnerklasse spiller det ikke så stor rolle når du puster inn og når du puster ut. Det spiller heller ikke så stor rolle hvor lange pust du tar, eller om du har pustet åtte ganger når læreren sier at dere er ferdig med fem pust. Vårt tips er derfor å finne en flyt som passer deg og jobbe med å la pusten flyte fritt uten å holde den. Tenk på dine første yogaklasser og ditt første semester med yoga som en introduksjon til synkronisering av pust og bevegelse, en introduksjon til å gjøre seg bevisst pusten sin, og en introduksjon til å jobbe med pust som et verktøy. Fordi det er nettopp det pusten er: et verktøy. Et utrolig verktøy som kan hjelpe oss i ubeskrivelig mange situasjoner, og som er vår direkte link til nervesystemet. Pusten er et av de viktigste elementene til hvorfor yoga er godt for oss.

Når bevegelsene er gjenkjennbare og de begynnere å komme lettere til deg kan du sakte fokusere på når læreren ber deg puste inn og når hen ber deg puste ut, for så å implementere dette inn i din praksis.

Tips 3: Finn din lærer

På samme måte som at man ikke kommer overens med alle man møter, vil ikke alle yogalærere passe for enhver elev. Selvom yoga er fellesbetegnelsen har hver sin lærer sin unike måte å undervise på, snakke på, bevege seg i rommet på og legge opp timen på. Jeg anbefaler derfor at du prøver ut flere yogalærere i begynnelsen for å finne en du virkelig liker. Her er det også viktig å identifisere om det var yoga eller læreren som ikke falt i smak. Noen ønsker en lærer som demonstrerer alle bevegelsene, andre trenger en som går rundt i rommet og gir hands on justeringer. Noen trenger en som snakker mye og forklarer dypt, mens andre ønsker en som snakker mindre og holder seg til det mest nødvendige. Det er ikke yogalæreren som person vi bedømmer her, men rett og slett om du som elev syntes lærerens stil passet deg. På samme måte som at en skuespiller kan være dyktig selvom ikke du liker filmen, kan en yogalærer være dyktig selvom klassen ikke passer for deg.

Tips 4: Finn din yogastil

Det finnes nærmest like mange navn på yogaklasser som det finnes yogalærere, så hvor skal man begynne? Her er det viktig å utforske! Mitt tips er å identifisere hva du ønsker å få ut av yoga, enten det er styrke, smidighet, indre ro eller mer energi. Les deretter om de ulike yogaklassene og yogastilene før du begir deg ut på yogareisen. Går du på en klasse og du kjenner at dette ikke var noe for deg, er det viktig å ikke avskrive yoga med det samme, men finne ut om det finnes en annen type klasse i nærheten av deg som passer deg bedre. For å følge film-analogien kan en film være god selvom sjangeren ikke er din smak. En tung power – yoga klasse kan være god og styrkende for kropp og sinn, men det gjør ikke nytten om det var smidighet og litt ro man søkte i yoga. Så lek deg med yoga, utforsk ulike stiler og klasser og finn ut hvor du trives best!

Tips 5: Fokuser på deg selv, unngå sammenligning

Her er vi alle syndebukker. Det er så altfor lett å la blikket vandre til sidemannen og tenke at vedkommende kan / kan ikke dette mye bedre enn seg selv. Dette er særlig tilfellet for nybegynnere fordi man ofte har behov for å se på sidemannen hva man skal gjøre fordi alt er helt nytt. Dette er særlig tilfellet i de klassene der læreren går mye rundt for å hjelpe elevene med individuelle justeringer. Allikevel anbefaler jeg at du ser deg minst mulig rundt, og må du titte rundt deg for å forstå hva du skal gjøre, unngå å sammenligne deg selv med de andre i rommet. Man vet aldri hvor lenge de andre har gjort yoga, hvilke utfordringer de hadde da de begynte eller hvilken bakgrunn de har med andre aktiviteter. Det viktigste er å minne seg selv på at alle kan gjøre yoga, og at de aller, aller fleste kropper kan bli sterke og smidige på sikt! Så smør deg med tålmodighet og fokuser på deg selv og din kropp på matta!

Tips 6: La forventningene bli hjemme

Det stemmer at yoga gjør deg sterk, smidig, øker balanseevnen og potensielt kan lære deg å være opp-ned. Yoga kan også redusere stress, roe ned nervesystemet og ha en positiv effekt på ulike fysiske og psykiske plager. Men dette skjer ikke på din første yogatime. Disse effektene og resultatene skjer over tid, så la deg selv gjøre yoga regelmessige i en lengre periode før du forventer resultater. Dersom du viser deg selv dedikasjon og viljestyrke, og blander det med en god dose tålmodighet og tid vil resultatene begynne å komme og du vil kjenne effekten av en regelmessig yogapraksis.

Det er også lov å ønske å meste ulike posisjoner, men husk at vi i yoga ikke presser kroppen inn i noe den ikke er klar for. Vi bruker derfor den ovennevnte formelen for å mestre en mer fysisk avansert praksis. Det fine med denne formelen er alle de andre godene yoga bringer med seg innen du har nådd posisjonen du ønsket og oppnå, og da vil kanskje ikke posisjonen i seg selv lenger være det viktigste for deg. Hvem vet?

Tips 7: Fortell læreren at du er ny

Som yogalærer er dette fantastisk informasjon å vite om elevene sine! Der du i et yogastudio har klasser dedikert for nybegynnere vil man anta at yogalæreren vet at du er ny, og dette tipset bortfaller. Men på større treningssenter der dette ikke er like åpenbart er det verdifull for læreren å vite at du aldri før har prøvd yoga. Mange yogalærere spør om det er noen nye i begynnelsen av en time, men fordi ikke alle er like komfortabel med å annonsere for en hel gruppe at dette er noe man ikke har gjort før, kan det være fint å fortelle det til læreren før alle har lagt seg tilrette. Når vi som yogalærere har denne informasjonen vet vi at det er visse ting vi ikke bør unngå å forklare, vi vet at fysisk demonstrering blir ekstra viktig og vi vet at vi skal ha et ekstra øye til vedkommende som er nybegynner slik at vi på best mulig måte kan forsikre oss om at dette blir en positiv opplevelse for den det gjelder.

Tips 8: Prøv fem ganger før du bestemmer deg

De fleste som prøver yoga for aller første gang har i løpet av timen vært forvirret, følt seg litt håpløs og mest sannsynlig kjent på at de er ganske stive i kroppen. På dette tidspunktet er det enkelt å si at man har prøvd yoga, men at det ikke var for seg. Men ikke gi deg så lett! Når du bestemmer deg for å prøve yoga, forplikt deg til å prøve minst fem ganger før du avskriver yoga som en aktivitet som passer for deg eller ei. Har du dedikasjonen og viljestyrken inne kan du forplikte deg til et helst semester. Et semester varer ofte mellom 8 og 12 uker. Her gjelder det å gi seg selv til til å kjenne på mestringsfølelse! I løpet av dine første fem klasser vil du allerede kjenne at du får til noe du ikke trodde ville klare, du vil gjenkjenne posisjoner, uttrykk og språket yogalæreren bruker, og plutselig kjenner du at yoga var litt deilig! Husk at dine fem yogaklasser ikke bør falle altfor langt fra hverandre, fordi da er det ikke sikkert hjernen klarer å huske det den er ment til å huske fra tidligere klasser. Når du bestemmer deg for å gjøre yoga, forplikt deg til minimum fem klasser og ikke la deg selv bruke noe særlig mer enn to måneder på dine første fem klasser.